En dag på maternelle.
Torsdag og fredag er jeg på maternelle fra klokka 10 til klokka 13. Maternelle er en førskole, som er obligatorisk for barn fra de er 5 år. Begynner de rett på skolen, vil de henge etter de andre, som har lært å skrive tall og bokstaver på maternelle. Så de fleste begynner der når de er 3 år. Denne maternellen har et godt rykte på seg, og har tre avdelinger. To avdelinger med de minste barna, og en avdeling hvor de største barna går. Etter norsk er det nok en forholdsvis stor barnehage. I ” la grande section” (avdelinger for de største barna) er det om lag 50-60 barn. Man kan trygt si det er et noget høgt lydnivå når 50 unger i ett klasserom (merk, vanlig norsk størrelse) gauler i vei for full hals på en sang. Og det å snakke og synge i kor gjør de ganske ofte. Det er ” Bon Jour, Madame!” , og da er det bare å svare tilbake. Det artigste er når de sier det på engelsk;
- Good Morning Madame! (jepp, æ e madame!)
- Good morning, everybody. How are you?
- Fine, thank you I am fine! And you?
Da er det særs viktig å dra skikkelig til på den siste you’en – and yoouuu?!
Ellers blir jo da alle bevegelser i klasserommet en mulighet til å snakke i kor, og samtidig lære litt engelsk.
- ”I am sitting down, I am standing up!”
Arbeidsoppgavene mine på maternelle har hittil vært å hjelpe de å skrive 3 tallet og liten e, og ellers hjelpe til med småting. I går var jeg helt alene med den ene klassen, for lærerinna måtte gå over i en anna klasse. Så vi skulle ta det heilt rolig og øve på liten e. Nå er det da sånn at jeg har ikke vært så mange ganger på maternelle, og ungene synes ennå at jeg er nokså eksotisk. Også kjenner vi ikke hverandre så godt, og det har nok mye å si. ( Vet knapt hva de heter, det er ganske mange unger..) Gikk fint i begynnelsen, men så sklei alt mer og mer ut. Noen måtte på do (og da må de gå, for ellers tisser de bare der de er), noen måtte drikke vatn, noen krangla, noen skrek, noen måtte heile tida ha nye kritt og noen var særs stolte over sine e’er. Når jeg er der ellers, bruker de å oppføre seg så fint! Jeg fikk tilslutt plassert alle sånn noenlunde på stolene, og da kom lærerinna; Angel og lurte på hvorfor de bråka så fælt. Tror jeg vet hvordan vikarlærerne som mister kontrollen over klasse føler det.. Men det gikk jo fint med litt assistanse, Angel fikk alle sammen til å legge seg ned for å sove litt.
I dag tenkte jeg at jeg skulle prøve å leke ”rødt lys”, med ungene når de hadde matfriminutt. Her styrer nemlig ungene seg for det meste sjøl, de springer rundt og leker, mens lærerne sitter på stoler og ser på. For det første synes jeg det er litt kjedelig å sitte der i 1 time, og for det andre tenkte jeg det kunne vært fint for ungene. Så jeg tok med meg noen unger til en vegg, og tegna opp ei linje i grusen de skulle stille seg bak. Problemet er da at ALLE ungene lurer på hva den kvite lærerinna driver på med. De kommer da strømmende fra alle kanter og stiller seg i en ring rundt meg. Naturlig nok ødelegger det banen for de ungene som skal løpe fram og si rødt lys. Jeg prøver så å plassere alle barna bak linja, både ved å peke og demonstrere. Det funker ikke, men jeg får mangt et uutgrunnelig blikk fra dem. Deretter prøver jeg å skape en liten, rektangulær bane i barneflokken slik at de kan gå frem der. Dette skjønner de heller ikke, sjøl ikke med bevegelser og franske ord, så jeg løfter da noen barn ut av veien. Problemet er da kommer det noen nye..
Etter en stund bryter en gutt fornøyd ut; ” dere står jo i en firkant!” Det var ikke poenget, kjære deg!
Etter noen usle forsøk, (og barna skjønner faktisk leken!) gir jeg litt opp og tar med meg noen til et anna sted. Men alle følger bare etter.. Da ga jeg opp. Det var verdt et forsøk!
Prata med de andre lærerne etterpå, trikset er visst å velge seg ut noen unger som kan få være med. Jeg får prøve det neste uke!
Noe av det jeg synes er litt vanskelig, er at ungene er veldig voldsom i leken sin. Det er ganske mye slåing, sparking og riving når de leker. Noe som regel ender opp i skriking. For meg er det da litt frustrerende, for jeg vil jo lære ungene at man ikke skal slå hverandre. Men hva skal da si til dem, når noen av lærerne reagerer sjøl med å slå de ungene som slo noen andre? Så jeg prøver å vise at det går an å gjøre ting på andre måter. For eksempel, så prøver jeg å få klassene på École Pilote til å være stille med å snakke lavt. Det skal visstnok hjelpe. Men ungene er jo vant til at lærerne skriker for å få oppmerksomhet, og som regel kommer en lærer meg til unnsetning gaulende, så jeg synes det trikset har vært litt skuffende hittil. Men jeg skal fortsette å prøve!
(Jeg har da funnet ut at Angel er et unikum, jeg har aldri hørt henne heve stemmen eller slå noen av ungene. Så jeg tror jeg skal holde meg til hennes klasse på maternelle.)
.JPG)
.JPG)
.jpg)
.jpg)
